koselige drømmer og uortodokse våknignstider.

NB: Dette er en drøm.

Jeg skulle på butikken, på en søndag, med min mor, far og søster. vi var alle enige om at vi skulle til en søndags åpen butikk som hadde et fantastisk navn som ica coops expert ikea. Her solgte de spill, klær og krus. En enkel, upraktisk butikk å ha åpen på en søndag, men hit skulle vi. Det var lyst å solen skinte med masse varme grader pirrende ned på kroppen fra en sol som var 2 plasser på samme tid. Turen bort var.. vel det var ingen tur bort, vi gikk ut døren og der var vi i en bil på parkeringsplassen.

 

(Bakgrunnen er farget slik fordi jeg tror det er slik mine himmler i drømmene) 

Stå stolt av min far som jeg er, er det bare noen lukeparkeringer som ikke er mulige å ta, uansett hvor god sjåfør du er. Det er mest basert på at det praktisk talt ikke er fysisk plass til din bil mellom to store SUVer. Men frykt ikke, fordi de var så heldige å ha en sønn som kan telekinesis, vi skulle tross alt til denne butikken, og det var kun denne søndagen vi skulle dit.

Min raske problemløsning var en effektiv og uproblematisk en, min søster bestemte seg for å være igjen i bilen mens vi vandret inn mot det mørke fylte, store kjøpesenteret. Da vi kom inn døren, ble vi splittet, jeg forsvant opp fordi jeg skulle nå inngangsdøren først som en 4 åring kappløper med andre 4 åringer, eller 21 åringer kappløper for å få shotgun i bilen som tydelig er beregnet til den lengste sitter fremme.
Jeg kom så fram til døren og stormet inn med et glis over meg, for så å innse at jeg åpnet skuffelsens dør, jeg var på en akkutt lege inntak. Det vil si en akkutt hvor de tok inn syke leger og det var pasientene som gjorde dem friske. (Har ingen bilder for komplikasjoner av 3d effekt på paint, og lathet.)
Jeg snudde å gikk nedover for å møte min mor som sto klar med en nugatti skive. Vi begynte å gå på denne butikken da vi gikk å lo å smilte å alt var hyggelig. Min mor snudde seg og sa at jeg skulle få en gave av henne, slik vi kunne sitte hjemme å drikke te å se på TV.

Jeg skulle få en te kopp! Jeg har aldri fått en te kopp før, og i dette øyeblikk følte jeg meg som den samme 4 åringen med ola bukser og grønn trøye. Te kopp valget var lite, uoversiktelig og koppene ser ut til å ha blitt laget og tegnet av den samme 4 åringen, men som jeg er blir jeg ikke skuffet men heller glad for å få velge min egen kopp. Valget var ikke vanskelig:

Jeg tok elgen. Det var midt på sommeren og julekoppene på ica coop expert ikea var 6 mnd gamle, som vel har sin mening når butikken holdes åpen kun på søndager.

Elgen var den mest nøytrale og relevante koppen jeg kunne få mine hender på. Da jeg hadde plukket oopp elgen min, var jeg ikke helt sikker på hva som skjedde, men denne koselige, hjertevarmende drømmen, manglet noe. Den var blitt kjedelig, og så i min realesjon om at dette var en drøm, våknet jeg.

Jeg tok opp min Samsung Galaxy tab for å se hvor mye klokken var, ettersom det føltes som jeg hadde sovet i flere dager, var klokken til min overaskelse 23:00 og jeg var våken igjen.

Pokèmon vs. Ole Lukkøye

I dag, våknet jeg før Norges fugler, innsekter og normale mennesker, klokken var 04:37 og det eneste jeg klarte å tenke på var drømmen jeg våknet til. Jeg drømte om pokèmon, masser på masser av pokèmon, drømmen i seg selv var ikke så veldig viktig, det som boret seg inn i min mest undrene del av hjernen var et spørsmål jeg klarte å stille en annen pokèmon trener i drømmen min. (som lignet meget på min kjære.)
Problemstillingen går som følger:
- Jeg forstår at mine pokèmon bare blir utslitt etter en kamp, men hva skjer med ville pokèmon? Kan de dø? Kan pokèmon dø?

Disse spørsmålene våknet jeg halvsovende og grublene på, hvordan i all verden skulle jeg finne ut av dette spørsmålet? Tankene var mange og ole lukkøye var ikke å finne noen sted. Så jeg grublet, og tenkte. Når jeg endelig tok meg til rette og tenkte til megselv, eeehh.. hvorfor i all verden skulle dette være et spørsmål som holdt meg våken?

Klokken var mye, søvnen var på et få anntall timer og dataen var ennå på, der begynte min morning, klokken 05, med min kjære på skype. Det var ennå en time til jeg skulle på jobb, fremdeles mørkt og min fugl hadde ikke våknet enda, kan tro jeg følte meg som en bestevenn som forlater sin bestevenn, når jeg måtte tidlig opp av mine myke, varme, gode seng.

Tid for jobb. På med selv klippte jobb bukser, (som nå er shorts) en spekkhogger t-skjorte, og min "hei, her går jeg" fargerike jakke. Det var kaldt og vinden slo mot mine bare legger, her skulle jeg til all min overaskelse stå i 15 minutter før bussen kom å plukket meg opp. Trøtt som en halvdø zombie,  begynte jobben raskt og rett på. Det var hip hop på ørene, tanker som bare jeg kan tenke på en mandags morning, en duft av papir og betong støv suste gjennom mine nesekanaler som en "velkommen tilbake til jobb etter helg". Solen kom skinnende inn en sprekk fra de "sotete" vinduene som jeg er sikker på er sotet slik at man står i all uvitenhet overfor hvilket vær som venter når vi kommer ut derfra, som en liten motivasjon til å få tiden til å gå fort.

Jeg så at solstrålen akkurat kunne nå leggen min, men bare viss jeg rakkte den ut til solstrålen selv.
Med en varm glede, midt på leggen, stod jeg i en transe av for lite søvn, nytelse og kjedsomhet..

..I dette øyeblikket er jeg sikker på at jeg så slik ut. Som en zombie med sol på leggen, musikk i ørene og en hjerne som er slått av for et par deilige minutter, mens verden drar forbi i sin daglige stil.

Gleden over at klokken blir 15:00 og dagen er over, men min dag begynner er stor. Jeg blir glad av å møte folk jeg kjenner, men få ganger blir jeg så glad som når det neste skiftet kommer for å ta over min plass på maskinen og jeg kan dra hjem, til mangt mer viktige saker. Som for eksempel..

...Rommet mitt

Det ser ut som bakrommet til fretex, akkurat i den tiden folk føler seg mest villige til å gi vekk klærne sine. Det ligger klær, xbox utstyr, ledninger som er til ukjente redskaper, papirer, tallerkner, pappesker og mye mer.
Som de fleste mennesker gjør, "gidder" jeg ikke i det øyeblikket jeg er ferdig med skivene, å gå opp igjen med tallerken, fordi jeg skal jo opp igjen senere på dagen, men neida.
Den turen opp ble det mange ganger, men tallerken ligger igjen. Slik er det med alt på mitt rom, ting som hadde tatt meg 10 sekunder å gjør etter ferdig bruk, vil jeg heller la ligge til en dag hvor jeg kan bruke 1-2 timer av dagen min på å rydde alt på en gang, fordi det høres kjekkere ut og det er hva mødre gjør.

Vel, etter en 30 minutter med rydding ser nå rommet mitt slik ut.

Spill, regn og helgekos.

Det begynte en fantastisk Torsdags kveld, eller rettere sagt natt til fredag, det yrte ned fra første klokketime til midnatt og spaserturen hjem fra jobb var begynt i en full tåkete, dyster vei langs en ensom elv som rolig vandret nedover til det store hav.
Jeg skulle hjem, hjem til min kjære, for så å dra videre til min kamerat, hvor jeg skulle tilbringe hele min helg i en kjeller som er beregnet for interne fester med overdrevet mye alkohol inntak og pisspreik i helgene. Men denne helgen skulle vi spille, vi skulle spille masse.

Jeg var pakket og klar til å reise, min glede var stor og endelig var "helgen" kommet. Yret har sluttet å natten hørte mine fotskritt og små elver som rant nedover gatene. Jeg kom inn i huset og det første jeg ser er at gangen var forandret, ikke mye, men nok til at hvem som helst som har vært der før ville se en stor forskjell.
Pizzaen var ute av ovnen, klar til å spises, xboxene, skjermene og sitteplassene var tilrette lagt en fantastisk helg, og nå begynte det.

Etter et par timer med snikskyting, flyvende raketter og dundrene maskiner fra battlefield bad company 2, var det klar for å legge oss. Dagen i morgen skulle bli bedre, mye bedre. Da hadde vi ihvertfall mange mer timer å svi mens vi skulle forberede oss på tidenes krig.

Da vi våknet av en solstråle som veldig treffsikkert og nøye planlagt alltid klarte å lirke seg inn i min øyekrok, gikk klokken fra oss. Etter en stund ville vi på kvadrat å kjøpe nye spill. Vi ble kjørt ut og tilbake, men turen endte opp i et par røde hundrelapper for oss alle. Vår idiotsikkre plan var - inn/ut med 1 nytt smil og spill i hånden. Planen endte inn/vandre/handle/vandre mer/handle mer/ut/kjøre til neste butikk/handle mer/ut med 6+ nye spill og et stort glis og følelse av seier.

I løpet av helgen har jeg lært mye om meg selv. Jeg kan ikke dra på kvadrat for å kjøpe 1 spill uten å komme hjem med minst 2 mer, og jeg klarer heller ikke å spise en hel grandiosa alene. Alt i alt var dette en lærerik helg og jeg gleder meg allerede til neste gang kommer. (Dato er ikke satt.)